Verdensdagen for psykisk helse!I 1992 bestemte World Federation for Mental Health at 10 oktober skulle vies til å fremme økt bevissthet om psykisk helse,og her i Norge har Mental Helse koordinert arbeidet rundt verdensdagen siden 2002. Vi lærer alle at vi skal ta vare på kroppen vår og den fysiske…
Verdensdagen for psykisk helse!
I 1992 bestemte World Federation for Mental Health at 10 oktober skulle vies til å fremme økt bevissthet om psykisk helse,og her i Norge har Mental Helse koordinert arbeidet rundt verdensdagen siden 2002.
Vi lærer alle at vi skal ta vare på kroppen vår og den fysiske helsen, men det er like viktig å ivareta den psykiske helsen. Alle har en psykisk helse, på lik linje som at alle har en fysisk helse. Vi i Behandling for Alle synes det er viktig å ivareta begge deler.
Derfor ønsker vi å bidra til å sette fokus på åpenhet og kunnskap om psykisk helse. Vi tror at gjennom kunnskap, åpenhet og fremming
av gode levevaner, kan vi bidra til å gjøre det like lett å snakke om psykisk helse som fysisk helse.
Dette er spesielt viktig
De fleste av oss har opplevd spenninger i muskulaturen. Dårlige arbeidsstillinger, overanstrengelse, men også stress, sinne og angst kan medvirke til at det oppstår muskulære spenninger som forårsaker dårlig blodsirkulasjon og utløser smertetilstander i kroppen. Behandling for Alle tilbyr muskelterapi og et bredt spekter av massasjer. Nedenfor kan du lese…
De fleste av oss har opplevd spenninger i muskulaturen. Dårlige arbeidsstillinger, overanstrengelse, men også stress, sinne og angst kan medvirke til at det oppstår muskulære spenninger som forårsaker dårlig blodsirkulasjon og utløser smertetilstander i kroppen.
Behandling for Alle tilbyr muskelterapi og et bredt spekter av massasjer. Nedenfor kan du lese om våre ulike tilbud, kanskje finner du noe som passer perfekt for deg.
Muskelterapi:
Muskelterapi er en samlebetegnelse på ulike behandlingsteknikker som benyttes av våre terapeuter. Eksempler på teknikker som benyttes: Triggerpunktsmassasje, Klassisk massasje, Idrettsmassasje, Dybdemassasje, Myofacial release.
Behandlingen tilpasses kunde. Målet er å løse opp i muskelspenninger og minimere muskelknuter. Behandlingen kan benyttes både akutt og forebyggende. Passer spesielt godt for idrettsutøvere eller deg som opplever muskulære problemer som krever behandling. Vi har kunder i alle alderssegmenter inne til muskelterapi, alt fra syvåringen som fikk strekk på fotballtrening, bestemor på nittifire som ønsker å holde muskulaturen vedlike, til marathon-løperen som sliter med benhinnebetennelse.
Her kan du velge mellom 20, 30 eller 40 minutters behandlingstid.
Klassisk Massasje:
I klassisk massasje benyttes hendene til å utføre ulike kna-, strekk-, stryke- og trykketeknikker. Dette er en dyptgående terapeutisk massasje. Massasjeformen gir mange positive effekter som økt blodsirkulasjon, bedre elastisitet i ledd-/sener-/muskler, minsker smerter, bedrer søvnen og reduserer stress. I tillegg er den forebyggende for plager i hele muskelsystemet vårt.
Klassisk massasje (også kalt svensk massasje) tilpasses i stor grad kunden sitt behov. Her masseres gjerne hele kroppen og en kan med fordel velge 60 minutters varighet.
Massasjen kan benyttes f.eks. som preventivt tiltak for strekk eller krampe i muskulatur som utsettes for stor belastning, eller for å løse opp spenninger i kroppen som følge av overbelastning. Vi tilbyr timer på 30 eller 60 minutter.
Rygg-og nakkemassasje:
Her får du en klassisk massasje kun på rygg og skuldrer-/nakke. Perfekt for deg som sitter lange dager på kontoret eller generelt mye foran PC. Forebyggende effekt på blant annet stiv-nakke og musearm. Har du en stressende hverdag? Sliter du med stive skuldrer, nakke, eller opplever mye hodepine eller migrene? Sett av 30 minutter til å ta vare på deg selv.
Avspenningsmassasje:
Legg deg ned og nyt. Her er målet å redusere stress, finne roen i kroppen og skape økt velvære. Massasjen er herlig og effektiv, men ikke like dyptgående som for eksempel muskelterapi. Ønsker du litt selvpleie vil vi anbefale å teste ut denne. Her kan det være lurt å ha åpen kalender etter timen, sannsynligheten for at du blir både trøtt og avslappet er stor. Hele kroppen masseres. Her får du 60 minutter med perfekt «me time».
Lymfedrenasje:
Dersom lymfesystemet vårt ikke fungerer vil slaggstoffer hope seg opp i kroppen og skape hevelse. Dette kan gi oss plager, smerter og nedsatt kroppsfunksjonalitet.
Lymfedrenasje hjelper kroppen å drenere bort overskuddsvæske og dermed bli kvitte seg med slaggstoffer som av ulike årsaker kan ha hopet seg opp i systemet. Dermed oppnår en raskere gjenoppretting av systemet. Behandlingen virker forebyggende men kan også ha effekt på f.eks.: høyt blodtrykk, hovne-/urolige ben, kramper, revmatiske lidelser, migrene, ødem og uren hud.
Behandlingen passer også godt for idrettsutøvere, særlig etter en periode med hard trening. Lymfedrenasje vil kunne være med på å bedre både resultater og helsen på sikt.
Vi har mange ulike kunder inne til lymfedrenasje, blant annet sliter mange kvinner med væskeopphopning i kroppen. Vi har også kunder ønsker lymfedrenasje etter sykdom-og/eller skade. For å oppnå et godt resultat tilbyr vi 60 minutters behandlingstimer.
Har du spørsmål knyttet til våre tilbud eller fortsatt er usikker på hva du skal velge? Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på mail eller telefon 55284440.
Ønsker du å bestille deg en time på avdeling Sletten kan du klikke deg videre her.
Vi tilbyr også et mindre utvalg ved Oasen Senter, time kan bestilles her.
Alle våre behandlere er høyt utdannede terapeuter og ønsker deg velkommen til massasjebehandling.
Smerter i korsryggen er ganske vanlig, og går som oftest bra. En av ti har vondt i ryggen nå, en av fem får det denne måneden, og de fleste har det en gang i livet. Mange arbeidstimer går tapt, og de som kommer seg på jobb er mindre effektiv. Heldigvis…
En av ti har vondt i ryggen nå, en av fem får det denne måneden, og de fleste har det en gang i livet. Mange arbeidstimer går tapt, og de som kommer seg på jobb er mindre effektiv. Heldigvis går smertene ofte over, men rundt 60 % vil oppleve tilbakevendende plager. Det er særlig kvinner over 40 som plages, men alle kan rammes. Med eldrebølgen forventes forekomsten av ryggsmerter å øke.
Enkelte livsstils valg øker risikoen for korsryggsmerter:
Man kan også ha uflaks med genetikken, rammes av angst eller depresjon, ha historikk av større traumatiske skader, bli avhengig av opioider, ha andre funksjonsnedsettelser, eller ha mye vondt flere steder.
Korsryggsmerter kan være ganske sammensatte, med flere mulige delårsaker. Vi forsøker gjerne å dele opp plagene i tre kategorier, men de overlapper ofte.
Plagene blir diffuse og sammensatte. Den eventuelle fysiske skaden vil gjerne bedres, men smertene og funksjonstapet vedvarer. Smerter kan også forsterkes av forskjellige situasjoner, tanker, erfaringer, og adferd. Det er også viktig å påpeke at smerter er en individuell og unik reise. Nettopp derfor kan det være utfordrende å hjelpe denne gruppen.
Enkelte faktorer vet vi er ugunstig for bedring. Har man negative forventninger til bedring, tidligere traumer, uheldige kulturelle holdninger, lavt nivå av helsekunnskap, ikke-støttende omgivelser, og laber sykdomsforståelse øker faren for at smertene blir varige.
Vedvarende vondt i korsryggen er som oftest ikke en «synlig skade». De fleste av oss liker ikke smerter, så da forsøker man å forutse, kontrollere og unngå smerter. Slik forsiktighetsadferd kan bidra til økt varighet av smertene.
Helsepersonell kan også bidra negativt. Våre råd og forklaringer kan feiltolkes, eller vi kan være faglig utdatert.
MR-, CT- og røntgen er ofte til mer skade enn nytte ved langvarige korsryggsmerter, særlig om medfølgende forklaring av funnene er rask og dårlig. Det er ofte lite sammenheng mellom bildefunn og smerteopplevelsen ved langvarige korsryggsmerter.
Varige korsryggsmerter er dyrt for samfunnet og kostnaden kommer gjerne over tid. Vi taper arbeidstimer til sykemelding, arbeidsinnsats til smerter, og de rammede kan føle på redusert livskvalitet og høy grad av funksjonsbegrensning. Hverdagen må plutselig tilpasses ryggen. Andre indirekte kostnader kan være redusert funksjon i hjemmet. Det blir vanskeligere å ta vare på andre, romantiske forhold begrenses, depresjon og angstlidelser kan følge.
De fleste med vondt i korsryggen blir bedre og trenger ikke formell diagnose.
Men ofte ønsker man å utelukke nerverelaterte- og vaskulære (blodbane relatert) bensmerter.
Bildediagnostikk er sjelden nødvendig.
De fleste retningslinjer anbefaler å utrede «gule flagg» (ugunstige tanker, vurderinger, emosjonelle reaksjoner eller smerterelatert adferd) for å unngå at plagene blir vedvarende.
Nei, men regelmessig aktivitet, bedre smerteforståelse og ergonomiske tiltak kan muligens ha en mild/moderat forebyggende effekt.
Tabell 1 – egenprodusert med utgangspunkt i artikkelen.
Det er en narrativ (ikke-systematisk) litteraturgjennomgang, basert på metaanalyser og systematiske gjennomgangsstudier. Korsryggsmerter er en vanskelig tilstand, med mye potensiale for falske positive og negative funn i studier om pasientseleksjon er dårlig. Placebobruk i ikke-farmasistudier er utfordrende, og vanskelig å kontrollere. Det er lett å overestimere behandlingseffekt. Tilstanden er sammensatt og det er vanskelig å finne én smertegenerator. Ofte er det lange oppfølgingsforløp med mange konsultasjoner, som gir massevis av mulige forvirringspunkt i studiesammenheng. For fremtidige studier er det ønskelig med mer objektive parametere, og mindre bruk av subjektive vurderinger.
Økende bruk av teknologi, samt økende andel eldre vil trolig medføre en mer passiv hverdag for mange, og da flere vonde rygger. Biopsykososial-modell og aksept for at korsryggplager er sammensatte er økende anerkjent. Økende bruk av adferdsendring, livstilsmodifikasjon og økt aksept for at vedvarende smerter påvirker store deler av livet er viktige fokus fremad. Det er mulig at økt forståelse innenfor genetikk kan gi bedre «presisjonsmedisin». Fordi varige korsryggsmerter er sammensatte virker det naturlig å anbefale tverrfaglig tilnærminger for denne gruppen pasienter.
Lenke: https://www.thelancet.com/pdfs/journals/lancet/PIIS0140-6736(21)00733-9.pdf
Knezevic et al. Low back pain. The Lancet, volume 398, Issue 10294, P78-92.
